Gjennom åtte spillefilmer har Christopher Nolan beholdt så mye av bildet i kameraet som produksjonen tillater, og dette valget påvirker langt mer enn utseendet.
Å bygge bildet i stedet for å løse det
Gaten i Paris som folder seg i Inception, den roterende korridoren, vannplaneten i Interstellar og den omvendte biljaktsekvensen i Tenet ble alle først iscenesatt fysisk. Begrensningen er kostbar og lite fleksibel: Et scenebygg som folder seg, kan bare folde seg én vei. Derfor må bildet utformes før det filmes, i stedet for å settes sammen i etterarbeidet.
Hva det gir
Skuespillerne reagerer på noe som faktisk er til stede, og kameraet fanger opp detaljer som ingen har planlagt. I Dunkirk ble luftopptakene filmet fra ombygde fly, med kameraene montert der publikum sitter. Derfor føles luftkampene trange i stedet for ballettaktige.
Hva det koster
Tenet er moteksempelet: Den omvendte handlingen er genuint nyskapende, men også ofte uforståelig, fordi en fysisk iscenesatt effekt ikke kan justeres i etterarbeidet når den ikke fungerer på lerretet. Metoden er ikke gratis, og Nolan har vært villig til å betale for den med tydelighet.