To amerikanske thrillere som ble lansert med tre måneders mellomrom i 1995, la premissene for de neste tjue årene.
Etterforskning som skrekk
Se7en tok seriemorderfilmen og fjernet jakten. Etterforskerne kommer etter hvert drap, leser det som er lagt igjen til dem, og ligger bakpå fra første scene. Morderen blir ikke sporet opp; han går inn på en politistasjon. I stedet for jakten fikk vi etterforskningen – bevis, biblioteker, papirarbeid – og oppdagelsen av at etterforskningen ikke redder noen.
Profesjonalitet som karaktertrekk
Den andre filmen fra 1995 utforsket den motsatte siden av samme gate og behandlet politifolk og forbrytere som mennesker som utelukkende er definert av hvor dyktige de er i jobben sin. Innflytelsen er lettere å se: En hel generasjon kriminalfilmer tok etter dens tilbakeholdenhet, lange siktlinjer og vegring mot å forklare motiver.
Arven
Zodiac, tolv år senere, er det logiske endepunktet for den første tendensen: en etterforskningsfilm der etterforskningen mislykkes fullstendig, og saken aldri blir avsluttet. Nesten alle prestisjefylte kriminalserier fra 2010-tallet bygger på én av disse to filmene, som regel uten å erkjenne det.