Kommunedelplan for kultur 2024–2032

Kommunedelplan for kultur 2024–2032

Fotokollasj øvst frå venstre:

1. Rock me Baby, foto: Sebastian Wilches

2. Konsert med Undergrunn, Ung kulturrabatt 2023, foto: SebastianWilches

3. Arktisk Filharmoni på Alfheim, foto: Lasse Jangås

4. Samisk rådhus, foto: David Jensen

5. Marstein Grab, foto: Fritid

6. Mohamed Jabaly under opninga av TIFF 2024 med filmen Life is Beautiful (Al haya helwa), foto: Jacob De Hoop

7. The Arctic Fox av Charlie Granberg, Foto Tromsø kommune

8. Omvising med gruppa «Hær e æ» på Perspektivet museum, foto: Mari Hildung

9. Vårscenefest 2024, panelsamtale, foto: Jamie Michael Bivard

2

Innhald

34

Innleiing

Kommunedelplan for kultur 2024–2032 (Kulturplanen) skildrar dei overordna måla og strategiane til Tromsø kommune for kulturfeltet i åra som kjem.

Kulturplanen er forankra i Planstrategi for Tromsø kommune1 og utarbeidd på grunnlag av Planprogram for kommunedelplan for kultur 2024–2031.2 Planen erstattar Kommunedelplan for kultur (2017–2022): Så og spire lokalt – vekse internasjonalt; om deltaking, vekst og kultur i den arktiske hovudstaden.3

Kulturplanen konkretiserer – i eit kulturperspektiv – det overordna målet til Tromsø kommune om ei berekraftig utvikling og ein god balanse mellom sosial berekraft, økonomisk berekraft og klima- og miljømessig berekraft.4 Planen skal òg bidra til å oppfylle føremålet med kulturlova om å leggje til rette for eit breitt spekter av kulturverksemder, slik at alle har høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleve eit mangfald av kulturuttrykk.

Retningar og ambisjonar for det vidare arbeidet er strukturerte i tre hovudmål, med underliggjande delmål og strategiar, som til saman skal danne grunnlag for ei berekraftig og mangfaldig utvikling av kulturfeltet i Tromsø kommune.

Dei tre hovudmåla er:

-

Styrkt kulturell infrastruktur

- Auka deltaking og mangfald i kulturlivet

- Attraktivt og relevant kultursentrum i den arktiske regionen

Oppbygginga av planen

Kulturplanen er todelt og består, i tillegg til dette plandokumentet, av eit kunnskapsgrunnlag med tilhøyrande vedlegg, som utgjer forarbeid og utdjuping til planen.

Kunnskapsgrunnlaget skildrar status og utviklingsbehov innan ulike område av kulturlivet og inneheld i tillegg utdjupande informasjon om føringar, samfunnsutvikling og medverknadsprosessar. I den siste delen av kunnskapsgrunnlaget blir verkemidla og tenestene til kommunen på kulturfeltet skildra.

Målet med denne todelinga er at det skal vere enkelt å finne fram til overordna retning, mål og strategiar, og samstundes gje god plass til underliggjande informasjon og kunnskap om kulturlivet i Tromsø. Kunnskapsgrunnlaget dannar eit godt utgangspunkt for vidare kunnskapsproduksjon, kartleggingar og planprosessar, og kan reviderast med jamne mellomrom.

Verkemåten til planen

I planhierarkiet til Tromsø kommune ligg kommunedelplanar på nivået etter kommuneplanens samfunnsdel (KPS). Kommunedelplan for kultur 2024–2032 skal vere det overordna styringsdokumentet for kulturfeltet fram til han blir avløyst av ein ny kommunedelplan for kultur. Måla og strategiane som er skildra i Kulturplanen, legg føringar for vidare konkretisering og prioriteringar i det årlege handlingsprogrammet til kommunen (økonomiplanen), og for verksemdsplanar og vidare arbeid i dei ulike delområda av kulturfeltet.

1 KST sak 159/20

2 MIKS sak 28/23

3 KST sak 252/17

4 Tromsø vil - Kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi 2020-2032

5

Kulturfeltet overlappar med mange andre ansvarsområde i kommunen, som skule, oppvekst, idrett, helse, arkivforvaltning, kulturminneforvaltning, byutvikling, næringsutvikling og internasjonale satsingar. Kulturplanen skal difor verke saman med andre vedtekne planar og strategiar i Tromsø kommune som er relevante for kulturområdet. Desse blir skildra nærare i kunnskapsgrunnlaget.

Kulturlivet i Tromsø

Tromsø har eit rikt kunst- og kulturliv – som både speglar den unike identiteten og historia til byen, men som òg er internasjonalt orientert, eksperimenterande og stadig under utvikling mot nye uttrykk.

Gjennom heile året kan innbyggjarar og tilreisande oppleve eit breitt spekter av festivalar, utstillingar og kulturarrangement av høg kvalitet. Innbyggjarane i Tromsø kan òg delta i ei rekkje kultur- og fritidstilbod, der dei sjølve er aktive i å skape, utøve og formidle kunst og kultur. Deltaking i kulturlivet bidreg dagleg til engasjement, fellesskap, meistring og meining for innbyggjarane i Tromsø.

Kulturlivet i Tromsø blir halde i gang av ulike aktørar som er gjensidig avhengige av kvarandre. Samarbeid og dialog mellom kommunen, det profesjonelle kulturlivet, kulturfrivilligheita og ikkje minst innbyggjarane er avgjerande for å vidareutvikle Tromsø som ein inkluderande, attraktiv og relevant kulturkommune.

Aktørar

Tromsø er eit mangfaldig samfunn med innbyggjarar frå over 140 opphavsland, ei sterk samisk og kvensk historie, ei høgt utdanna og ung befolkning og ein høg del busette i distrikt og bydelar utanfor sentrum. Innvandring har vore ei viktig kjelde til folketalsvekst i kommunen og vil halde fram med å setje sitt preg på byen i framtida. I åra som kjem, vil òg delen eldre auke. For å utvikle gode

6

tenestetilbod og bidra til inkludering og berekraftig utvikling har Tromsø kommune som mål å styrkje arbeidet med innbyggjarmedverknad.5

Det profesjonelle kulturlivet omfattar produksjon, formidling og forvaltning av kunst, kultur og kulturarv utført av aktørar som har dette som hovudinntektskjelde. Det profesjonelle kulturlivet består av institusjonar, kulturnæringar og det frie kunstfeltet.

Kulturfrivilligheita består av aktørar som ikkje har kunst og kultur som primærinntektskjelde, til dømes kor, korps, lokalhistoriske lag, frivillige på festivalar osv. Det frivillige kulturlivet legg til rette for brei deltaking i kulturlivet, men er òg ein viktig rekrutteringsarena og samarbeidspartnar for det profesjonelle feltet.

Tromsø kommune har ansvar for mange tilbod og tenester på kulturfeltet og er ein viktig medspelar for kulturlivet i Tromsø. Dei kommunale kultureningane Tromsø bibliotek og byarkiv, Kulturskolen6 Fritid7 og Kulturarena8 legg dagleg til rette for oppleving, skaping og deltaking i kultur- og fritidslivet i Tromsø. Ordningar som Den kulturelle skulesekken, Den kulturelle spaserstokken og Kunstordningen er òg viktige oppdragsgjevarar for det profesjonelle kunst- og kulturlivet i Tromsø. Kommunen forvaltar mange søkbare tilskotsordningar, bidreg med driftstilskot til større kulturaktørar og har ansvar for ei rekkje kulturarenaer for produksjon og formidling av kunst og kultur.

For å lukkast med mål og strategiar i Kulturplanen vil det òg vere viktig å samarbeide med andre relevante aktørar som er ein del av det kulturelle økosystemet i Tromsø. Døme på slike aktørar er reiselivet, næringsaktørar, internasjonale organisasjonar, andre forvaltningsnivå på kulturfeltet og ulike innovasjons- og kunnskapsmiljø. UiT har eit godt utbygd utdanningstilbod innan kunst- og kulturfag, med mellom anna utøvande utdanning innan musikk, visuell kunst og forfattarstudium – og er difor òg ein viktig del av den kulturelle infrastrukturen i Tromsø.

5 Tromsø vil - Kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi 2020-2032

6 Herunder Kulta

7 Herunder Alfheim aktivitetshus

8 Herunder Rådstua teaterhus og Gáisi samisk språksenter

7

Kultur som ytring og demokratisk arena

Kunst og kultur er ytringar med samfunnsbyggjande kraft, og kulturpolitikken skal byggje på ytringsfridom og toleranse. Kulturlivet og sivilsamfunnet er føresetnader for danning og ei opplyst offentlegheit, og dermed ei investering i demokratiet. Kulturen skal vere fri, med personleg engasjement og frivilligheit som grunnlag.9

Kunsten og kulturen bidreg til at menneske får uttrykkje kjenslene, tankane, ideane og synet sitt på verda gjennom kulturelle ytringar.

Dei kulturelle ytringane utfordrar oss, utvidar perspektiva våre og formidlar kjensler og idear som ikkje kan uttrykkjast på andre måtar. Dei bidreg til sterke opplevingar, inspirasjon, kreativitet, refleksjon, erkjenning og dialog. Kulturlivet er difor ein viktig arena for demokrati og utøving av ytringsfridom, og bidreg med eit mangfald av ytringar og røyster til demokratiet vårt. I forslaget til ny kulturlov blir det lagt vekt på å styrkje ytringsfridomen og rolla til kulturen i demokratiet ytterlegare.10

For å verne om den demokratiske rolla til kulturlivet står prinsippa om kunstnarisk fridom og eigenverdi sterkt i den norske kulturpolitikken. Det skal difor vere ein «armlengds avstand» mellom politisk styring og kunstnarisk og kulturfagleg autonomi. Samstundes blir det rekna som legitimt å formulere overordna mål og rammer for kulturlivet gjennom demokratiske prosessar, for å bidra til ei god samfunnsutvikling.

Eit velfungerande demokrati føreset mangfald. Auka deltaking og mangfald i kulturlivet bidreg difor til å styrkje demokratiet vårt. For at flest mogleg skal delta i kulturlivet, er det viktig å skape inkluderande og trygge møteplassar og ytringsrom, baserte på toleranse og stor takhøgd for ulike perspektiv.

Kulturlivet bidreg til å byggje relasjonar, identitet og motstandskraft, og er difor viktig for beredskapen og mobiliseringsevna i samfunnet i krisetider.

9 Frå innleiinga til Meld. St. 8 (2018-2019). Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida

10 https://www.regjeringen.no/contentassets/81f3c3fd202f4678871a8be42d1f3125/horingsnotat-kulturloven- korrigert-versjon-31.3.pdf

8

MÅL OG STRATEGIAR FRAM MOT 2032

Måla og strategiane i Kulturplanen er utforma på bakgrunn av nasjonale, regionale og kommunale føringar, utviklingstrekk i samfunnet og kulturlivet, og innspel frå interne og eksterne medverknadsprosessar. Dette bakgrunnsbiletet blir presentert nærare i kunnskapsgrunnlaget.

Dei tre hovudmåla i planen heng saman og er føresetnader for kvarandre. For kvart hovudmål følgjer ein innleiande tekst, delmål og strategiar.

Det vidare arbeidet med å konkretisere og levandegjere planen krev både økonomi, kunnskap og langsiktig innsats, men òg kontinuerleg haldningsarbeid, prioriteringar og små tiltak. Tromsø kommune spelar ei viktig rolle i å nå måla, men er avhengig av dialog og samarbeid med innbyggjarane og kulturlivet for å lukkast.

9

1. Styrkt kulturell infrastruktur

God kulturell infrastruktur ligg som ein føresetnad for dei to andre hovudmåla i Kulturplanen. Med kulturell infrastruktur meiner ein strukturar som legg til rette for både deltaking, produksjon og formidling av kunst, kultur og kulturarv. Universell utforming og berekraftig utvikling skal vere underliggjande perspektiv i arbeidet med å vidareutvikle den kulturelle infrastrukturen i Tromsø.

Blant dei hyppigaste innspela frå kultursektoren i samband med planarbeidet var behovet for tilskotsordningar, eigna lokale, gode informasjonsløysingar og tilrettelegging for samarbeid, kunnskapsdeling og dialog.

I tillegg til å forvalte søkbare tilskotsordningar for det profesjonelle kulturfeltet, kulturfrivilligheita og kulturarvfeltet, løyver kommunen faste driftstilskot til arrangørar, festivalar, kulturnæringar og institusjonar. Driftstilskot bidreg til profesjonalisering, føreseielegheit og stabilitet, og er viktig for å halde ved like den kulturelle infrastrukturen i Tromsø kommune. Føreseielegheit og stabilitet for institusjonane og dei store aktørane bidreg til stabilitet for heile det kulturelle økosystemet.

Lokalt tilskot er ofte ein føresetnad for å ta imot regionale og nasjonale tilskot. Tilskotsrammene har lege på eit moderat nivå dei siste åra, og kulturfeltet er tydeleg på at det er behov for ei auke. I økonomisk usikre tider kan dette vere vanskeleg å realisere, men det bør likevel vere ein ambisjon – sidan auka tilskot kan bidra til auka aktivitet og positive ringverknader i heile det kulturelle økosystemet. Det er òg viktig å gå gjennom eksisterande tilskotsordningar for å vurdere om dei treff godt nok og framleis er relevante.

Både det profesjonelle kulturlivet, kulturfrivilligheita og dei kommunale tenestetilbydarane har stort behov for eigna lokale. I denne planperioden vil Tromsø kommune arbeide for å realisere eit nytt Kulturkvartal som skal huse Arktisk filharmoni og Nordnorsk kunstmuseum. Ei realisering av Kulturkvartalet vil frigjere tid og areal i Kulturhuset, som kan kome det øvrige kulturlivet til gode. Arbeidet med å fylle Kulturhuset med nytt innhald og nye aktørar må sjåast i samanheng med ei heilskapleg vurdering og prioritering av den kulturelle infrastrukturen i Tromsø i åra som kjem. I rapporten Vurdering av kulturell infrastruktur i Tromsø (2023), 11 er tilstand, behov og eignaheit til

11 LINK Arkitektur (2023)
10

eksisterande og planlagde kulturbygg i Tromsø vurderte. Rapporten inneheld òg tilrådingar om vidare prioriteringar, men desse er berre rettleiande og må vurderast vidare.

God og tilgjengeleg informasjon om kulturtilbod og tenester er viktig for å auke deltakinga i kulturlivet. Det profesjonelle kulturlivet er òg avhengig av synlegheit for å nå ut til eksisterande og nye målgrupper. Tromsø kommune ønskjer å ta ei større rolle i å samordne og vidareutvikle gode og tilgjengelege informasjonsløysingar for kulturlivet.

Innbyggjarar og kulturaktørar i Tromsø sit samla på store mengder erfaring og kunnskap om kulturlivet. Nokre miljø er små og fragmenterte, medan andre miljø og nettverk er godt etablerte. Auka samarbeid og medverknad kan bidra til profesjonalisering og samordning, men òg til å byggje fellesskap, engasjement og tilhøyrsle. Dette føreset ein trygg og god ytringskultur – som må byggjast kontinuerleg.

Som ein del av planarbeidet inviterte Tromsø kommune til ei rekkje kulturdialogar i samarbeid med eksterne aktørar. Det blei uttrykt ønskje om at kommunen held fram med å leggje til rette for slike kulturdialogar, som tek opp aktuelle tema og samlar miljøa. Eit døme på eit aktuelt tema framover er korleis kulturlivet kan bidra til det grøne skiftet gjennom samarbeid om smarte løysingar og ved å setje agendaen. Mange kulturaktørar i Tromsø har kvar for seg kome langt i å utvikle grøne løysingar og rutinar. Kommunen kan bidra til å koordinere slike initiativ.

1.1 Tilby treffsikre tilskotsordningar som bidreg til aktivitet, profesjonalitet og breidd Difor skal vi:

-

utvikle og revidere tilskotsordningar og avtalar med institusjonar og kulturaktørar

1.2 Styrkje tilgangen på eigna lokale for deltaking, produksjon og formidling Difor skal vi:

utvikle og tilpasse kulturbygg, basert på kartlegging og heilskapleg behov

sikre tilgang på lokale i heile kommunen

halde oversikt over – og formidle utleige av – ledige kommunale lokale til kulturaktørar

vidareutvikle driftsmodellar og eigedomstilhøve knytte til kommunale kulturbygg

1.3 Informasjon om tenester og kulturtilbod skal vere oppdatert og tilgjengeleg for alle Difor skal vi:

oppdatere informasjon om tilbod og tenester til innbyggjarane kontinuerleg

arbeide aktivt for å nå ut til nye brukarar med informasjon om kulturtilbod og -tenester

utvikle gode informasjonsløysingar i dialog med ulike brukargrupper

gjere informasjon tilgjengeleg på fleire språk

1.4 Leggje til rette for auka samarbeid, ytringskultur og berekraftig utvikling i kulturlivet Difor skal vi:

bidra til å utvikle nettverk, arenaer og møteplassar

føre vidare kulturdialogar i samarbeid med relevante aktørar

utvikle nye metodar for innbyggjarmedverknad

bidra til å styrkje dialogen mellom forvaltningsnivåa på kulturfeltet

styrkje kunnskapen om og samordne innsatsen for ei grøn omstilling av kultursektoren

11

1.5 Alle skal ha høve til å delta i kulturlivet

Difor skal vi:

sikre at alle barn og unge har tilgang til eit variert kultur- og fritidstilbod

leggje til rette for eit aldersvennleg kulturtilbod

tilby kulturtilbod og inkluderande møteplassar i nærleiken av der folk bur

utvikle nye tilbod i dialog med innbyggjarane

avdekkje og bryte ned strukturelle barrierar for deltaking i kulturlivet – kjønna, økonomiske, sosiale, kulturelle, fysiske og geografiske barrierar

12

2. Auka deltaking og mangfald i kulturlivet

Deltaking i kulturlivet har mange positive ringverknader i samfunnet. Det kan bidra til auka livskvalitet og vere direkte helsefremjande med terapeutisk effekt. Det kan brukast til å førebyggje utanforskap, jamne ut skilnader og byggje fellesskap.

Alle skal ha høve til å oppleve og delta i kunst- og kulturaktivitetar – uavhengig av bustad, alder, kjønnsidentitet, seksuell orientering, økonomi, etnisitet, språk eller funksjonsevne. Det er difor viktig å identifisere barrierar for deltaking og kven som fell utanfor, kontinuerleg. I tillegg til å nå nye grupper med eksisterande tilbod er det òg viktig å fornye og utvikle nye tilbod – i dialog med innbyggjarane – for å sikre breidd og relevans for fleire.

Å satse på barn og unge er å investere i framtida. Barn og unge har lenge vore ei prioritert målgruppe for tenestetilboda til kommunen på kultur- og fritidsfeltet, og skal framleis vere det i åra som kjem. Tilbod gjennom Den kulturelle skulesekken bidreg til at alle barn og unge får oppleve og delta i kulturtilbod i skuletida. Ei overordna ambisjon i planperioden er å leggje endå betre til rette for auka deltaking i kultur- og fritidstilbod òg etter skuletid – særleg for dei som i dag i liten grad deltek i desse tilboda. Det kan vere ulike årsaker til manglande deltaking, som økonomi, få tilbod i nærmiljøet, avgrensa tilgang til informasjon, avgrensa opningstider i fritidsklubbar eller mangel på tilbod som blir opplevde som relevante.

I framtida vil delen eldre auke, og det vil vere eit endå større behov for kulturtilbod tilpassa den eldste målgruppa. Fleire eldre kan òg brukast som ressursar i det frivillige kulturlivet. Kulturfrivilligheita bidreg til breidd, engasjement, fellesskap og aktivitet i heile kommunen. Ei styrking av kulturfrivilligheita kan bidra til endå høgare deltaking og mangfald i kulturlivet framover. Kulturfrivilligheita er òg ein viktig ressurs for det profesjonelle kulturlivet.

Ein stor del av befolkninga i Tromsø bur i bydelar og distrikt utanfor sentrum. For at flest mogleg skal delta i kulturlivet, må tilbod og tenester vere tilgjengelege i heile kommunen. Gode tilbod og møteplassar i bydelar og lokalsamfunn vil framleis vere eit viktig satsingsområde i komande planperiode.

13

2.1 Frivilligheita skal vere ein viktig ressurs for kulturlivet Difor skal vi:

-

vere ein aktiv støttespelar for kulturfrivilligheita

-

stimulere til auka deltaking i kulturfrivilligheita

2.2 Styrkje arbeidet med mangfald, inkludering og medverknad

Difor skal vi:

-

arbeide aktivt for auka mangfald og representativitet på alle område i kulturlivet

-

styrkje kompetansen til kommunen i inkluderingsarbeid

-

leggje til rette for auka innbyggjarmedverknad i utvikling og programmering av nye tilbod

3. Attraktivt og relevant kultursentrum i den arktiske regionen

Eit rikt kulturliv bidreg til attraktivitet og bulyst. Tromsø kommune har ein høg kunstnartettleik samanlikna med andre kommunar. For å halde ved like det rike kulturlivet er det viktig å leggje godt til rette for at kunstnarar og kulturarbeidarar blir verande i kommunen.

For at kunsten og kulturen skal vere attraktiv og relevant for flest mogleg, bør både utøvarar, uttrykk og innhald spegle befolkninga – slik at alle har nokon eller noko å kjenne seg att i. Det bør difor arbeidast målretta med brei rekruttering frå tidleg alder.

Den teknologiske utviklinga har gjort nye måtar å produsere og formidle kunst og kultur på moglege. Å styrkje framveksten av datakultur og innovative kunst- og kulturuttrykk kan både bidra til auka breidd, relevans og deltaking i framtidas kulturliv.

Tromsø kommune eig og forvaltar ei stor kunstsamling, som kontinuerleg blir utvida gjennom satsinga til kommunen på Kunst i offentlige rom. At kunst og kultur er synleg i offentlegheita, bidreg til å nå ut til nye målgrupper og til å skape vitalitet og identitet for byen og nærområda.

Med ei brei internasjonal orientering har Tromsø blitt ein attraktiv kulturby òg i internasjonal samanheng. Kulturlivet kan bidra til å styrkje rolla til Tromsø som arktisk hovudstad ytterlegare. I tillegg til å orientere seg utover er det òg viktig å involvere og nyttiggjere seg kulturelle ressursar som allereie finst blant innbyggjarar i Tromsø med internasjonal bakgrunn og erfaring.

Satsinga Europeisk ungdomshovedstad (EYC 2026) skal bidra til å styrkje arbeidet med ungdomsmedverknad og deltaking i lokalmiljøet, og til å skape ein meir attraktiv by for unge menneske å bu i. Satsinga omfattar heile Tromsø kommune, og kulturfeltet vil spele ei sentral rolle. Prosjektet skal bidra til varige verknader, infrastruktur og partnarskap i åra som kjem – òg etter 2026.

Kulturarven er ei viktig kjelde til å forstå fortid og samtid, og kan bidra til å byggje identitet og fellesskap. Å ta vare på og formidle kunnskap om kulturarven er difor ei viktig oppgåve. For at kulturarven skal vere relevant for alle, er det viktig å arbeide aktivt for meir representativitet og mangfald i kulturarven. Tromsø kommune har eit særskilt ansvar for å ta vare på og synleggjere den samiske og kvenske kunst- og kulturarven.

I høyringsfråsegna si til rapporten Sannhet og forsoning uttrykkjer Tromsø kommune eit ønskje om å ta ei leiande rolle i forsoningsprosessen dei komande åra. Forsoning handlar om å vere villig til å ta nokre steg nærare «den andre» – steg som gjer ein relasjon, innsikt og respekt mogleg. Kunnskap og aksept er grunnsteinar i denne prosessen. Kulturlivet kan spele ei viktig rolle i forsoningsprosessen og bidra med gode møteplassar og ytringsrom for kulturmøte. Erfaringar frå forsoningsprosessen kan òg ha stor overføringsverdi til andre område av det mangfaldige samfunnet og kulturlivet vårt i Tromsø.

3.1 Tromsø skal vere ein attraktiv kunst- og kulturby som speglar befolkninga Difor skal vi:

vere ein aktiv støttespelar for kunstnarar, kulturinstitusjonar og kulturnæringar

stimulere til kunstnarisk verksemd gjennom ulike tilskotsordningar

styrkje dialogen med utdanningsinstitusjonar innan kunst- og kulturfag

arbeide aktivt med brei rekruttering frå tidleg alder

fremje innovasjon og nyskaping

3.2 Kunst og kultur skal bidra til stadsutvikling og lokal identitet Difor skal vi:

-

investere i kunst i offentlege rom

-

forvalte og formidle kunstsamlingane til kommunen

-

fremje lokal identitet gjennom kunst, kultur og kulturarv

3.3 Tromsø skal vere ein internasjonalt orientert kulturby

Difor skal vi:

styrkje identiteten som arktisk hovudstad og europeisk ungdomshovudstad

samarbeide med kunnskapsmiljø, kulturnæringar, turistnæringa og andre relevante aktørar om internasjonale satsingar og prosjekt

stimulere til interkulturell forståing, dialog og samhandling

15

3.4 Kulturarven til Tromsø skal løftast som ein identitetsskapande ressurs for framtida Difor skal vi:

leggje til rette for meir formidlingssamarbeid mellom arkiv, bibliotek, museum, frivilligheita og forvaltninga

stimulere til auka mangfald og representativitet i bevaringa og formidlinga av kulturarven

kartleggje og styrkje ansvarsdelinga og forvaltninga av den lokalhistoriske og fotografiske kulturarven

prioritere tiltak for å styrkje den samiske og kvenske kulturarven

3.5 Tromsø skal vere ein synleg aktør og samarbeidspartnar i forsoningsarbeidet Difor skal vi:

følgje opp rapporten Sannhet og forsoning og arbeidet med å styrkje samisk og kvensk kultur og språk

leggje forsoningsperspektiv til grunn i alle ledd av verksemda vår

følgje opp samarbeidsavtalen med Sametinget

Saksprotokoll

Utval:

Kommunestyret

Arkivsaknr.

24/09696

Sakshandsamar

David Moen

Tabell 1

Kommunedelplan for kultur 2024–2032 – endeleg behandling

Kommunestyret har behandla saka i møte 13.11.2024 sak 158/24

Møtebehandling

Brage Larsen Sollund stilte spørsmål om habiliteten sin på grunnlag av at han er vara i styret til Hålogaland Teater og møtte i møtet der høyringsfråsegna til Hålogaland Teater i saka blei behandla.

Vurderinga til administrasjonen:

I samsvar med forvaltningslova § 6, første ledd bokstav e, vil ein representant automatisk vere ugild til å behandle saka dersom representanten «leier eller har leiande stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamlinga for eit samvirkeføretak, eller ei foreining, sparebank eller stifting som er part i saka, eller eit selskap som er part i saka. Med selskap meiner ein alle selskapsdanningar som er eigne rettssubjekt.

Når det gjeld varamedlemskap, er utgangspunktet at forvaltningslova § 6 første ledd bokstav e skal tolkast antitetisk, slik at varamedlem ikkje utan vidare fører til ugildskap. Varamedlemmer må likevel vurderast etter den skjønnsmessige regelen i fvl. § 6 andre ledd, som lyder: «Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet …» Etter regelen skal ein vurdere korleis det særlege tilhøvet framstår utetter.

At varamedlem møter regelmessig eller har vore med på å behandle den konkrete saka som er til behandling i eit folkevalt organ, blir rekna som eit særleg tilhøve som er eigna til å svekkje tilliten til upartiskheita.

Du opplyser at du er varamedlem til styret i Hålogaland teater og har vore med på å behandle kommunedelplan for kultur. Hålogaland teater har kome med ei høyringsfråsegn til planen, og du opplyser at du har vore med på å behandle saka i styremøte.

Kommunedelplanen skildrar dei overordna måla og strategiane til kommunen for kulturfeltet i åra som kjem. Det blir difor lagt til grunn at planen er av overordna karakter, og at dei ulike kulturinstitusjonane i Tromsø kommune ikkje er part i saka.

Hålogaland teater har likevel kome med eit konkret innspel til planen som handlar om føreseielegheit knytt til driftstilskot til festivalar og institusjonar. Dette innspelet er teke med i planen. Etter ei konkret vurdering blir det lagt til grunn at dette utgjer eit særleg tilhøve som er eigna til å svekkje tilliten til upartiskheita di i saka. Det blir tilrådd at du blir kjend ugild i saka.

Habilitetsavrøysting:

Brage Larsen Sollund blei samrøystes kjend ugild med 42 røyster (Ap, ByLa, FrP, H, INP, KrF, MDG, NBT, Rødt, Sp, SV, V). Ida Alstad Gregersen (Ap) tiltredde som vara for Sollund i saka.

Kari Helene Skog (Ap) føreslo: Handlingsplan

Støtta av:

SV, Rødt, MDG, Sp, Ap

Forslag: Med bakgrunn i kommunedelplanen blir det utarbeidd ein handlingsplan som mellom anna skal skildre kulturavdelinga i kommunen, føremålet og målgruppa til einingane hennar. Handlingsplanen skal òg innehalde ei skildring av andre kommunale tiltak innanfor kulturfeltet, som faste og søkbare tilskot, føremålet med desse og prioriteringane innanfor strategiperioden. Vidare skal planen skildre korleis kulturlivet og kulturarenaene til kommunen skal gjerast tilgjengelege for innbyggjarar med funksjonsnedsetjingar. Handlingsplanen skal vedtakast av kommunestyret i løpet av 2025.

Hanne Stenvaag (Rødt) føreslo: Endringsforslag s. 70 i Kunnskapsgrunnlag

SV, Rødt, MDG, Sp, Ap

Støtta av:

Forslag: Side 70 i Kunnskapsgrunnlag: Strekpunkt 2 blir endra til: - Kulta skal vidareutviklast som ressurssenter. Strekpunkt 3 blir endra til: - Kulta skal vidareutviklast som kulturhus, kulturscene og bydelssenter i Tromsdalen.

Avrøysting

Avrøystingspunkt Endringsforslag s. 70 i Kunnskapsgrunnlag

Fleirtalet røysta for: 33 (Ap, ByLa, H, KrF, MDG, Rødt, Sp, SV, V), og 10 (FrP, INP, NBT) røysta mot

Avrøystingspunkt Handlingsplan

Fleirtalet røysta for: 33 (Ap, ByLa, H, KrF, MDG, Rødt, Sp, SV, V), og 10 (FrP, INP, NBT) røysta mot

Avrøystingspunkt Innstilling

Fleirtalet røysta for: 33 (Ap, ByLa, H, KrF, MDG, Rødt, Sp, SV, V), og 10 (FrP, INP, NBT) røysta mot

Vedtaket til kommunestyret

Kommunedelplan for kultur 2024–2032 – med endringar etter høyring og merknadsbehandling – blir vedteken

Med bakgrunn i kommunedelplanen blir det utarbeidd ein handlingsplan som mellom anna skal skildre kulturavdelinga i kommunen, føremålet og målgruppa til einingane hennar. Handlingsplanen skal òg innehalde ei skildring av andre kommunale tiltak innanfor kulturfeltet, som faste og søkbare tilskot, føremålet med desse og prioriteringane innanfor strategiperioden. Vidare skal planen skildre korleis kulturlivet og kulturarenaene til kommunen skal gjerast tilgjengelege for

2

innbyggjarar med funksjonsnedsetjingar. Handlingsplanen skal vedtakast av kommunestyret i løpet av 2025.

Side 70 i Kunnskapsgrunnlag: Strekpunkt 2 blir endra til: - Kulta skal vidareutviklast som ressurssenter. Strekpunkt 3 blir endra til: - Kulta skal vidareutviklast som kulturhus, kulturscene og bydelssenter i Tromsdalen.

3